1) Noen tanker jeg gjør meg en søndagskveld (Nobelkomiteen).
10.12.93 skulket jeg skolen for å se en av gigantene i historien da han skulle æres med fredsprisen. Mandela løftet prisens anseelse mer enn den løftet han. Det sier mye!
2) Mens jeg febrilsk knipset med pappas kamera gikk dette ikonet på frihet & forsoning rundt og hilste vennlig på alle. Til meg sa han: "Be a good boy, okay?" før han gikk videre blant folkemengden.
En av gjestene i rådhuset der han mottok prisen var ikke så begeistret.
3) Denne gjesten mente mannen som ble hedret foran ham selv var en black, bad boy. En terrorist som fortjente de 27 årene i fengsel. Men denne dagen snek han seg inn på festen likevel. Nesten ubemerket, helt stille. Det må ha vært jævla kjipt for denne mannen, et nederlag.